Thursday, October 19, 2017

New York State Of Mind

Sola over skyskraperne, det evige trafikksuset bare avbrutt av sirener og biltuting, mennesker i kø, gule taxier, lukten fra pølsevognene ... du skulle tro at det var litt stressende, men det er faktisk ikke det. Av en eller annen grunn slapper jeg av i New York. Kanskje ikke slapper av, siden jeg har gått tusenvis av skritt hver dag. Men jeg er virkelig i fullstendig zen her. Denne byen har innfridd alle forventninger og litt til. Ja, den snakker absolutt til meg, og jeg skal definitivt tilbake. Jeg har fått bekreftetnoken gang at jeg er asfaltrotte. Jeg trives blant utallige caféer, neonlys, mennesker som haster avgårde, eller rusler sakte bortover mens de myser opp på skyskrapere. I dag var det signering på bokhandleren på hjørnet. Den er ikke drevet av Meg Ryan, men signeringen var av Tom Hanks. Det fristet utrolig å møte han, en stor skuespiller og virker som et utrolig bra menneske, men en kø som strakte seg to kvartaler ... Jeg valgte å bruke den siste dagen på noe annet enn køing. Turen gikk til New York Public Library. Et fantastisk og majestetisk bygg, noe bøker fortjener, så klart. I det vi passerte en ansatt på vei inn til en av de ærverdige lesesalene sa jeg bekreftende: Jeg kan jo ikke få lånekort siden jeg ikke er amerikansk! Joda, svarte han til min overraskelse. Det kunne jeg om jeg kunne vise gyldig ID. Nå stolt eier av lånekort på New York Public Library! Og jeg må innrømme at jeg var sånn ordentlig barnslig barn-på-julaften-glad på helt ekte. Jeg aner ikke hva jeg skal med det, men tror jeg skal la meg inspirere av Anna Ahlund, som samler på lånekort! Jeg har nå to i min samling, Deichmanske i Norge og nevnte jeg New York Public Library?!

Vi planla en tur opp på toppen av Rockefeller Center, men hadde ikke planlagt kø og tid for å komme opp. Endte opp med å ikke gjøre det, men Hey, jeg har jo vært på Empire State Building en gang i forrige århundre. Vi endte isteden opp på skøyter. Det var en helt spesiell opplevelse. Hvor mange filmer og serier har med isbanen på Rockefeller? Serendipity i alle fall. Hvor vilt er det ikke å stå på skøyter på den banen fra alle filmene og seriene? Det var en ekte klyp-meg-i-armen opplevelse! Litt også fordi det var sinnsykt dyrt! Nei, det var faktisk verdt hver eneste dollar å få lov til å skøyte der! 

Når man er i New York, så hvorfor ikke en souvernir-tatovering? Jeg fant Red Rocket Tattoo, og jammen viste det seg at Dave kjente til Blue Arms og Tony som tok den første tatoveringen min. Verden er liten! Og jeg er litt mer fargerik nå enn da jeg reiste fra Oslo! 

I morgen er det de mindre byene som skal utforskes. Først er det Poughkeepsie, kjent som ordet John Cage fra serien Ally McBeal, brukte hver gang han sto helt fast i stammingen. Og også kjent fra serien Friends, Ross som sovner på toget og treffer en jente han starter å date og som er fra Poughkeepsie. Jeg aner ikke hva som er i byen, men må innom. Jeg regner med at pulsen er lavere der, og at husene er lavere med hager og kanskje ser ut som seriene og filmene fra forsteder i USA, litt like hus med hager på rekke.

(Tittel: New York State Of Mind - Glee) 








Tuesday, October 17, 2017

This Town

Denne byen, ass! Byen som visstnok aldri sover. Det er neonlys, skyskrapere, mennesker omtrent overalt og røyken kommer faktisk ut av kumlokkene. Utallige filmer og serier er filmet et sted i denne byen, og inntrykket jeg har av byen derfra stemmer i ganske høy grad. New York er travel, men samtidig er det rolige steder. The Village har et roligere tempo. Lavere hus, koselige caféer og en herlig atmosfære og mennesker som er lette å komme i kontakt med. Det var en opplevelse å se fasaden brukt i Friends, og en helt surrealistisk opplevelse å få gå i demo fra Stonewall Inn for homofilisaken rettigheter i Tsjetsjenia. Og så utrolig mange fantastiske mennesker som stilte opp i demo! Og jeg lurer litt på hvorfor jeg lot russiske Katja ta bilde av oss med sin mobil og ikke med min?! Demoen gikk selvsagt til Trump Tower!

New York og old school graffiti hører sammen på et vis. Tog pyntet med throw ups er New York, selv om det i følge en hyggelig fyr, Paul, ble slutt på det i forrige århundre da togene fikk et materiale hvor all graffiti kunne spyles av. Han foreslo en tur til The Graffiti Hall Of Fame i Harlem. Så klart! Vi dro, så utrolig mange fine og tradisjonelle pieces, men alle var i skolegården. For det viste seg at alt befant seg på murene i en skolegård som fortsatt er skolegård. Det er ikke mer populært at ukjente turister kommer inn i skolegården i Harlem enn i skolegården på en viss skole i Oslo. Faktisk litt mindre populært i følge et skilt vi så etter å ha blitt jaget vekk av det vi trodde var en litt sur lærer. Viste seg at hun egentlig var snill...

Av en uviss årsak forbindes NY med kriminalitet, enda det er av byene med minst kriminalitet i USA.  Og det var visstnok ikke noe kriminelt bak dette heller, selv om det i øyeblikket føltes sånn ut. Jeg så en fyr med to kameraer på en høyde i Central Park, og tenkte at dit må jeg også. Der er det sikkert god utsikt og et bra sted å ta bilder. På vei opp snur mannen med kamera seg mot meg og sier bestemt: Don't come up here! It's a dead body here! På vei bort ser jeg at det står politibiler me blålys der og en sivil bil ankommer akkurat. To fyrer i sivile klær marsjerer ut, og ved nærmere titting ser jeg pistolene de har i beltet. Det er Sipowitz, sier følger mitt! It made the news! Hva gjør en strikker i en slik situasjon? Det helt naturlige! Finner en benk på andre siden av gata og tar fram strikketøyet, så klart!

Knitty City har blitt anbefalt av mange. Og for et sted! Og for noen mennesker som jobber der! Det var en så utrolig opplevelse! Garnet var sortert etter tykkelse, og det er en genial måte å sortere det på i en butikk. Og så mye herlig garn! Betjeningen var pratsom, hjelpsom og entusiastiske. Vi fikk masse info om Rhinebeck og anbefalinger til andre garnbutikker i NY. Knitty City var en fantastisk opplevelse! Anbefales sterkt!

På vei fra Knitty City til Central Park gikk vi forbi en rekke med trailere, på den ene døra leste vi Stunt Joe. Et lite oppslag på et tre kunne informere om innspilling til en TV-serie kalt You. Inne i parken foregikk innspillingen, og ved en nærmere kikk og litt googling, fant vi ut at det var Shay Mitchell fra Pretty Little Liars. For meg litt ukjent, men noen hjemme visste veldig godt hvem hun er.  Gøy å dumpe borti en innspilling uansett.

Har det blitt noe strikking på turen? Det startet bra med mye strikking på flyet, men etter det har det blitt lite strikking. Strikketøyet er med overalt, og jeg strikker her og der, men det blir kun tid til et par omganger. Jeg er fortsatt på sokkene jeg hadde startet på før jeg deo, og i denne farta blir de ikke ferdige før jeg kommer hjem heller.

(Tittel: This Town - Kygo)




Note the police cars behind the bench...













This town... The town that never sleeps! It's neon lights, skyskrapers and people almost everywhere and the smoke do actually come up from the streets.

Friday, October 13, 2017

Paradise City

Få timer før jeg sitter på flyet. Få timer til jeg lander i New York. Forventninger, planer og halvtomme kofferter. Billetter i veska, eller egentlig på mobilen i disse elektroniske dager. Jeg tror det blir bra.

Beloved Berlin av Isabelle Kraemer, en hals jeg teststrikket før hun dro på strikkefestivalen i Berlin. Feil by for meg, men også en by jeg vil besøke en gang. Halsen er stor og kan snurres rundt halsen minst to ganger. Jeg strikket den i Cascade 220 og Maskepigen sitt garn, Kjell. Myk og god, og er glad for at den er vendbar og kan brukes med begge sider ut.

(Tittel: Paradise City - Guns'n Roses)



In a few hours I'm on the plane. In a few hours I land in New York. Expectations, plans and half empty suitcases. Tickets in my purse, or really on my mobile in this electronical world. I think it's going to be good.

Beloved Berlin by Isabelle Kraemer, a cowl I test knitted before she joined the knitting festival in Berlin. Wrong city for me, but also a city I would like to visit one day. The cowl is big, and can be worn double or three times around your neck. I used Cascade 220 and Maskepigen Kjell. Soft and squishy, and you can use it with both sides facing out.

(Title: Paradise City - Guns'n Roses)

Monday, October 09, 2017

New York City

Byen som aldri sover. Det store eplet. Før uka er over, befinner jeg meg der. Igjen. Sist gang jeg var der sto The World Trade Center fortsatt der og var en del av New York skyline. Jeg lot meg imponere den gang. Jeg kommer nok til å la meg imponere igjen. Forrige gang dro jeg for å se en konsert. Som ble avlyst. Denne gangen får jeg med meg en konsert, men drar for en strikkefestival. Jeg håper virkelig ikke strikkefestivalen blir avlyst. Rhinebeck-festivalen har en tradisjon med gensere. I grunnen er det vel ikke bare i Rhinebeck, men det er kanskje bare den festivalen som kaller det Rhinebeck-genser. Jeg har ikke hørt om Oslo Strikkefestival-genser, men så er den festivalen ganske ung. Greia er at strikkere liker å vise fram strikka plagg. Går du på en strikkefestival, florerer det av kofter, gensere, sjal, luer, halser, sokker, kjoler og skjørt i alle farger og alle slags garntyper. Det er lov å ta på og føle på uten at de som har det på blir fornærmet. Tvert imot er det et slags kompliment at noen vil ta litt på ulla du har på deg. Et slags klapp på skulderen, bra jobb du har gjort. Rhinebeck er intet unntak, og de har tatt skrittet til å lage en tradisjon ut av det. Hvert år strikkes det iherdig på Rhinebeck-genseren. Det er ikke et bestemt mønster, men alle strikker på en genser eller jakke som skal brukes under festivalen. En kul greie! Litt nerdete, men hey, jeg er mer enn litt nerdete. Jeg drar tross alt fra Oslo til Rhinebeck for å være med på en strikkefestival. Som vanlig innbiller jeg meg at jeg har evigheter av tid til å strikke meg en Rhinebeck-genser. Tja, det viste seg, som alltid, at jeg ikke har så god tid. Epistrophy av Kate Davies i Quince & Co ... vel, les forrige post, så skjønner du hvorfor det ikke ble Rhinebeck-genseren min. Det var i grunnen bare å lade pinnene på nytt og legge opp til ny genser. I julekalenderen min i fjor, som var helt fantastisk, så fikk jeg garn til Ingrid-genseren. Og ikke bare hvilket som helst garn, men garnet som er brukt i oppskriften, Swans Island All American Collection Sport. Et garn jeg aldri har strikket i, men et utrolig mykt og deilig garn. Ingrid-genseren er et veldig godt skrevet mønster, og det gikk utrolig fort å strikke. Jeg strikket på pinne 4 mm, og det er tykkere pinner enn jeg vanligvis strikker på. Det går fortere å strikke på tykkere pinner enn 3 mm. Så, Ingrid er min Rhinebeck-genser. Ut fra værmeldingene akkurat nå, så kan det se ut som om den ikke blir brukt, men været kan skifte fort. Det er uansett en genser jeg kommer til å bruke mye. Denne passet nemlig. Kanskje fordi jeg brukte garnet som oppskriften anbefalte? Jeg strikket ikke prøvelapp denne gangen heller.

(Tittel: New York City - The Chainsmokers)


And can you guess the movie??? 



The city that never sleeps. The big apple. Before the week is over, I'll be there. Again. The last time I was there The World Trade Center was still standing. I was impressed by the city back then. And I think I'm going to let me impress again. The last time I went to NY to watch a concert. One that got cancelled. This time coincidence lets me watch a concert, but the reason I'm going is the knitting festival. I don't hope the knitting festival will get cancelled. The Rhinebeck festival has a tradition with sweaters. In fact, it's not only in Rhinebeck knitting festivals has a thing with knitted garments like sweaters. But it's, as far as I know, the only festival that puts a name to it, The Rhinebeck Sweater. I've never heard of the Oslo Knitting Festival-Sweater, but that festival is young still. It might come. The thing is that knitters love to show their knitted garments. If you have ever been to a knitting festival, you probably will have seen lots of knitted sweaters, jackets, shawls, hats, cowls, socks, skirts and dresses in all kinds of colors and all kinds of different yarn. And you're allowed to touch the garments at a knitting festival without risking to insult the one wearing it. It's sort of a compliment if someone wants to touch your knitted garment. A pat on your shoulder, good job! Rhinebeck has made a tradition out of it. Every year people knit a Rhinebeck-sweater. It's not a special pattern, it's just a sweater or jacket of your choice, one you would like to strut around in at the festival. It's a cool thing! A bit geeky, maybe! But hey, I'm geeky! After all I'm travelling from Oslo to Rhinebeck to join a knitting festival. As usual, I think time stands still so I have time to knit all the things I want to, but as normal time flies. And well, you can read the last post to check out what happened with the first sweater I thought was going to be my Rhinebeck sweater. Last year's Christmas calendar was fantastic, and one of the things I got was Swans Island All American Collection Sport Yarn and the pattern for Ingrid pullover. This time my gauge was on point. It might have something to do with me using the yarn called for in the pattern ... Anyway, the pattern is very well written and it goes so quick to knit a sweater on needle 4 mm. It is a difference between knitting a sweater on needle 3 mm and 4 mm, I hav to say. So, my Rhinebeck sweater is the Ingrid pullover. I don't know if I'm going to strut around Rhinebeck in it, since the weather forecast right now says way to warm. But you never know, the weather can easily change. And I have to admit, I didn't learn from my mistakes, I didn't swatch this time either.

(Title: New York City - The Chainsmokers)

Saturday, October 07, 2017

Music For People In Trouble

Ja, for noe må man jo høre på når man er i trøbbel. Jeg har hørt rykter om at det er smart å strikke en prøvelapp. Jeg har også hørt rykter om at prøvelapper er for pyser. Det kan hende at jeg gikk for rykte nummer to. Og det kan hende at jeg bommet skikkelig på strikkefasthet, størrelse og garnmengde. Jeg vet ikke helt hva jeg tenkte. Eller mangel på tanker, kanskje? Genseren ble en smule trang. Faktisk så trang at den passer 12-åringen. Eller ... 12-åringen synes den ble både for kort og trang i ermene ... Og det er Quince & Co Finch, og første gang jeg bruker Quince & Co Finch. Det frister ikke akurat å rekke opp heller, spesielt ikke siden jeg uansett ikke har nok til å strikke en genser som passer meg. Har jeg lært til neste gang? Vil ikke garantere det.

(Tittel: Music For People In Trouble - Susanne Sundfør)


Yes, you have to listen to something when you're in trouble. Rumour says it's smart to knit a swatch. Rumour also says swatching is for wimps. I might have listened to rumor number two. And I might have missed completely on my gauge, size and yardage. I don't really know what I was thinking. Or maybe it was the completly lack of thinking? The sweater ended up a bit too tight. Actually it ended up so small it fitted my 12-year old. Or ... my 12-year old find it both too short and the sleeves too tight... And I used Quince & Co Finch, and it's the first time I knit with Quince & Co Finch. It's not tempting to frog it either, especially not since I don't have enough yarn to knit a sweater in my size. Have I learned something? I can't guarantee that.

(Title: Music For People In Trouble - Susanne Sundfør)

Saturday, September 23, 2017

Stronger

Pippi Langstrømpe er en herlig karakter. Jeg elsker pågangsmotet og spesielt sitatet: "Dette har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg sikkert." Jeg har strikket en fiskergenser tidligere, så det er ikke sånn at jeg aldri har gjort det før. Fiskergenseren er fra Bohuslän, men er vel mest kjent som Pippi-genseren. Den forrige jeg strikket, var i ull. Denne er i bomull, Helårsgarn fra Per Tryving. Garnet var overraskende godt å strikke med, med tanke på at det var bomull og jeg ikke liker å strikke i bomull. Genseren er til tidligere kollega, og jeg synes den passet ganske så bra til henne.


(Tittel: Stronger - Kanye West)



Pippi Longstocking is such a strong  character. I love her independent and I love this quote: "I have never tried that before, so I think I should definitely be able to do that."  I have knitted a fisherman's sweater earlier, so it's not like I never tried that before. And the fisherman's sweater from Bohuslän is now best known as the sweater Pippi Longstocking wears. The last one I knitted I used wool, but this one is knitted using cotton, Helårsgarn from Per Tryving. The yarn was surprisingly easy to knit with, and I don't really like using cotton. I find it a bit too hard and not stretchy. The sweater is to a former colleague, and I think it fit her real good.

(Title: Stronger - Kanye West)

Wednesday, September 20, 2017

Baby Blue

Det er lenge siden jeg har strikket babytøy. Nesten så jeg har lyst til å tilføye takk og pris, men det går jo an å strikke babytøy til andre enn seg selv. Det er takknemlig å strikke babytøy, for det går så himla fort. En hel genser på ganske så kort tid, men ja, trådfestinga tar nøyaktig like lang tid som på voksengensere. Striper er liksom fint og går fortere enn glattstrikk i en farge, men trådfestinga er kjedelig. Og nei, jeg klipper ikke tråden for hver stripe, men det blir fortsatt flere tråder å feste enn ved ensfarget. Det er en stund siden babyer her, så størrelser er jeg i grunnen ikke spesielt god på. Strikket genseren uten oppskrift, men prøvde å holde meg til målene til sånn ca 3/6 måneder. Genseren er strikket i Baby Merino fra Drops Garnstudio. Jeg glemte nesten å fortelle at genseren er til en venns nevø.

(Tittel: Baby Blue - Thomas Dybdahl)



A long time since I've been knitting baby clothes. I want to say, thank you for that, but it's possible to knit baby clothes to other than yourself, though. It's a thankfull job to knit baby clothes, it's such a fast job. A sweater in no time, but yes, weaving in the threads takes just as long as on adult sweaters. Stripes are nice and is faster to knit than stockinette knitting in one color, but weaving in all the threads is boring. Since I haven't been around babies for a while, I don't really know about the sizes. I knit the sweater without a pattern, but tried to keep the measurements for about 3-6 months. The sweater is knitted in Baby Merino from Drops Garnstudio. And I almost forgot to mention the sweater is to a friend's nephew.

(Title: Baby Blue - Thomas Dybdahl)